roser i natten 

Dypt i jorden der jeg forlot alt for å forske i dypets gåter fant jeg gråt

Modergråten, kvinnegråten, barnegråten, mannens tårer

Der rant elver av smerte Påført av de som bærer ansvar for livet

Mennesket selv.

De gråter stille de fleste

Helt tørre blir øynene hvis ingen hører

Men: jorden hørte!

Hun tok imot alles tårer- i seg selv-for alle

Var det da rart at hun ble svakere?

Det vistes liten forståelse for det som ikke kunne sies.

Noen valgte det dypet andre ikke ville se

Det ble sett et fullstendig manglende samsvar mellom denne sanne moderjordstemme

Og de stemmer som ropte i falskhet og hykleri der de misbrukte hverandre

Og henne i det

Hun tålte og tålte og tålte

En uendelig gavmildhet

En ubegripelighet for den knoklete hjerne

Her behøves handling

Brå skiftninger på felt mennesket ikke kan kontrollere der de trodde seg allmektige

Men nei, den rene visdomsmakt griper inn

Med det de uvitende tror er fare

Men den egentlige fare har de i seg selv

Som uvitenhet om hva som er makt

Det brukes uvanlige metoder på flere fronter

Så spesielle at spillet tar slutt der sannheten trer fram

Å hvor jeg ønsker det alt var skjedd

Budskap nedskrevet april 1993